Professor Sigmund Ongstad, Oslo Universitet:
Fagdidaktikk eller fagdidaktikker? Har faglighet kjerne?
Synopsis:
Mange reagerer (normativt) på nye språklige konstruksjoner som engelsker, islamer og feminismer, men disse termene er generelt sett uttrykk for et økt behov for å differensiere fenomener som kanskje ikke lenger lar seg forstå kun som ett fenomen. Så også med fagdidaktikk. Innen det store og sammensatte fagdidaktiske feltet burde det imidlertid være lettere å akseptere slike forestillinger. For ikke bare finnes det nå en lang rekke fags didaktikker. Mange fags didaktikk har dessuten, historisk sett, vokst frem nærmest i opposisjon til den forestilling at pedagogikken, didaktikken og metodikken i kombinasjon med monolittiske faget skulle være tilstrekkelig for dets formidling og kunnskapsutvikling i utdanningssystemet. I skole, utdanning og forskning må en altså stadig spørre seg, både generelt og fagspesifikt, ikke bare hvor langt fagfellesskap egentlig rekker, men også hva fagfellesskap og fagforskjeller egentlig består i. Eller kanskje enda mer kritisk - om en i det hele kan bruke et essensialistisk uttrykk som egentlig i denne sammenheng.
I mitt forsøk på å besvare spørsmålet om grad av og former for fellesskap (og forskjell) mellom ulike fags didaktikker, vil jeg for det første nyansere og problematisere fagdidaktikk. Hvis en baserer seg på en ikke-normativ holdning til hva respondenter i ulike fag gjerne svarer på direkte spørsmål, kan en skille grovt mellom tre posisjoner: en praksisorientert forståelse (nærmest hva en tidligere kalte metodisk-didaktisk), en formelt fagliggjort forståelse (fagdidaktikk som eget fagemne med eget, separat pensum) og en totalintegrering (fag og fagdidaktikk har smeltet sammen og har gitt en ny faglighetsforståelse). Denne differensierte oppfatningen vil i neste omgang få konsekvenser for hvordan vi forstår fagdidaktikk på de ulike nivåer i det kunnskapsutviklingssystemet som skole, utdanning og forskning utgjør.
Den mest sentrale delen av fremlegget vil bestå i et forsøk på demontering av noen etablerte fag, som eksempel (universitets- og høgskolefagene) matematikk, norsk og musikk, i den hensikt å kunne diskutere hva fagfellesskap eventuelt skulle bestå i. Uten å foregripe svaret vil i det minste hypotesene for analysen(e) være at dynamikk og (u-balanse) mellom estetikk, epistemologi og etikk vil måtte stå sentralt og at semiotisk-kommunikative aspekter spiller en avgjørende rolle, både for denne u-/balansen og for fagliggjøring og didaktisering av fag, så vel som for på hvilke måter disse to prosessene bidrar til å skape forskjeller og likheter.
Å skifte vær og vind med ulike aspekter på analytisk/deskriptivt grunnlag (er) gir likevel ikke nødvendigvis en oppskrift for hvordan en utdannings- og forskningsmessig skal re-/organisere fagaspektene. Til det trengs det inngående kontekst-forståelse. Som apropos avsluttes derfor innlegget med et ferskt norsk eksempel på forsøk på nasjonal integrering av felleskomponenter i en tradisjonell fagvifte.
Professor Mogens Niss, Roskilde Universitetscenter:
En matematikdidaktikers udkig til fagdidaktikken
Præsentation
Synopsis:
I oplægget vil jeg bl.a. diskutere følgende spørgsmål:
Disse spørgsmål er alle kontroversielle og værdiladede, fordi de balancerer mellem det deskriptive og det normative. Det gør det ikke mindre nødvendigt at stille dem og diskutere mulige svar på dem.
Professor Frede V. Nilsen DPU:
Relationer mellem fagdidaktik og basisfag i perspektivet af en sammenlignende fagdidaktik
Synopsis:
Der findes meget forskellige opfattelser af, hvad fagdidaktik er og betyder både i relation til det enkelte fag, på tværs af fag og på tværs af institutioner. En sammenlignende tilgang vil kunne medvirke til gensidig og uddybende forståelse og også tydeliggøre fagdidaktikkens særlige karakter og opgave i givne sammenhænge. Med dette formål for øje vil forslag til genstandsfelt og dimensioner i en sammenlignende fagdidaktik blive præsenteret og sammenfattet i en model. - Et vigtigt problem er forholdet mellem et fags didaktik og selve det basisfag (i form af videnskabsfag, kunstfag eller håndværk), som fagdidaktikken relaterer sig til. Dette forhold vil blive præsenteret som et relationsfelt, hvor fagdidaktikkens særlige faglighed opfattes som ligeberettiget og korresponderende med (og også udfordrende) basisfagenes faglighed (jf. min artikel "Fagdidaktikkens kernefaglighed" i K. Schnack (Ed.). Didaktik på kryds og tværs (DPUs Forlag, 2004, side 25-45). I et sammenlignende perspektiv vil forskelle og ligheder mellem forskellige (typer af) basisfag være genstand for diskussion i den fremlagte teoris optik.